Betydningen av ordet “Teig”

Ordet teig brukes vanligvis i norsk for å beskrive en del av en jordlapp som er avsatt til dyrking eller bebyggelse. En teig refererer til en avgrenset del av en jordbruksmark. Ordet kan også brukes mer generelt om en liten del eller område av noe større.

Eksempler på bruk

• Teigen ble brukt til å lage brød.
• Han kjøpte en ny teig til å lage en kake.
• Teigen var myk og enkel å jobbe med.
• Hun dyttet deigen ned i teigen for å forme den.
• Teigens konsistens var perfekt for baking.
• Deigen hadde hevet seg fint i teigen.
• Teigen var elastisk og god å kjevle ut.
• Han delte deigen i mindre teiger for å forme boller.
• Det var en stor teig som måtte eltes godt.
• Teigen var litt klissete, så hun tilsette mer mel.
• Hun formet teigen til en rund bolle før steking.
• Teigen hadde trekt til seg alle smakene godt.
• Det var en tung teig å jobbe med, men resultatet ble godt.
• Han la teigen til heving i en bolle med klede over.
• Teigen ble satt til side for å hvile og heve seg.
• Teigen ble lagt på et bakepapir for steking i ovnen.
• Hun knadde teigen grundig for å få den jevn og fin.
• Deigen var for løs, så hun måtte tilsette mer mel og mele hendene først.
• Teigen var preget av luftbobler etter hevingen.
• Han strødde mel over teigen for å unngå at den satt fast på bakebordet.

Synonymer

• Jordlapp: En liten del av jordbruksmark
• Markstykke: Et stykke jord eller mark
• Agerlapp: En liten bit dyrket mark

Antonymer

• Himmel: Ceiling (opposite of teig in terms of vertical direction)
• Presis: Precise (opposite of teig in terms of accuracy)
• Kort: Short (opposite of teig in terms of length)
• Høyt: High (opposite of teig in terms of height)

Etymologi

Ordet teig på norsk kommer fra det norrøne ordet teigr, som betyr et stykke jord eller et jordstykke som er blitt fordelt mellom bønder. Ordet har røtter fra norrøn tid og har sammenheng med jordbruk og dyrking av jorda.

ikon • skjelett • imperium • industriell • folk • akseptere • sjekke • allmenntilstand • snublestein • kul •