Betydningen av ordet “Kve”
Ordet kve brukes i norsk for å beskrive en lyd som oppstår når tungebasis løftes og bakre del av tunga presses mot den myke ganen, noe som skaper en k eller g lignende lyd. Dette er en artikulasjon som finnes i enkelte dialekter i Norge.
Eksempler på bruk
- Kven er den personen?
- Vi skal kve inn til byen i morgen.
- Han tok kven som helst med seg på turen.
- Det var kve som sa det.
- Jeg vil kve med om det.
- Kven har nøkkelen?
- Jeg vet kven det er.
- Kan du kve meg hånden?
- Jeg har spurt kven som helst, men ingen vet.
- Kven skal vi invitere til festen?
- Jeg vil kve boken du leser.
- Han var kve som en venn for meg.
- Kven ringer på døren nå?
- Han har kve med å huske navnene deres.
- Jeg lurte på kven som vant konkurransen.
- Kven er den heldige vinneren?
- Takk for kve bistand du har gitt oss.
- Kjenner du kven som er sjefen her?
- Vi skal kve på piknik i dag.
- Jeg vet ikke kven hun er.
Synonymer
- Kumgjøre: Betegner å gjøre noe krøllete eller rotete
- Forsyne: Å gi eller tilføre noe på en jevnlig måte
- Forvirre: Å skape uklarhet eller kaos
Antonymer
- Trist: Glad og lykkelig, motsatt av nedstemt og mismodig
- Åpent: Låst eller stengt, motsatt av tilgjengelig eller tilgjengelig
- Smal: Bred eller vid, motsatt av trang eller begrenset
- Stille: Høylytt eller bråkete, motsatt av rolig eller fredelig
Etymologi
Ordet kve kommer opprinnelig fra gammelnorsk kvida, som betyr å skjære eller å lage et kutt. Kve brukes vanligvis i norske dialekter for å beskrive en liten, skarp kniv eller sag. Ordet kan også referere til en skarp lyd, som i uttrykket kvele lyden.
semitt • flatterende • oppstoppernese • reformasjon • indikasjon • implementere • amfi • fontanell • helhetlig • amfi •