Betydningen av ordet “Juks”
Ordet juks på norsk refererer til handlingen å bedra, lure eller handle uærlig for å oppnå en fordel på en urettferdig måte. Det kan også brukes for å beskrive noe som er falskt eller ikke ekte. Juks kan forekomme i ulike former og sammenhenger, og det er generelt sett ansett som uetisk og ufornuftig.
Eksempler på bruk
- Jeg liker ikke juks på skolen.
- Det er viktig å være ærlig og ikke ty til juks.
- Det er ikke greit å jukse på eksamen.
- Han ble tatt for juks under prøven.
- Juks er en form for uærlighet.
- Jeg synes det er trist når folk jukser i spill.
- Han prøvde å jukse, men ble avslørt.
- Jeg har nulltoleranse for juks.
- Det er bedre å mislykkes ærlig enn å lykkes gjennom juks.
- Jeg er imot juks i alle former.
- Jeg føler meg skitten når jeg jukser.
- Juks fører til manglende tillit.
- Det er en ærekrenkelse å bli anklaget for juks.
- Juks er en uetisk handling.
- Det er ingen unnskyldning for juks.
- Juks er et tegn på svakhet.
- Vi må bekjempe juks og uærlighet sammen.
- Det er lurt å holde seg unna juks i alle situasjoner.
- Jeg kan ikke akseptere juks som en løsning.
- Jeg har nulltoleranse for juksere.
Synonymer
- Bedrag: Å villede eller lure noen med løgnaktige handlinger.
- Fusk: Å handle uærlig eller bedragersk for å oppnå noe.
- Svindel: Bevisst bedrag eller bedragersk handling med hensikt å skade noen.
- Triks: En smart eller snedig måte å utføre noe på, ofte med en viss grad av uærlighet.
- Lureri: Handlinger som tar sikte på å bedra eller lure noen.
Antonymer
- Ærlighet: Mangel på juks; å være sannferdig og ærlig
- Tillit: Motsetning til juks; å ha tillit til noen eller noe
- Rettferdighet: Ikke jukse; handle rettferdig og etter reglene
- Integritet: Ikke juks; å handle i samsvar med ens egne prinsipper og verdier
Etymologi
Ordet juks kommer opprinnelig fra tysk juchse, som betyr å lure eller bedra. I dag brukes ordet juks på norsk for å beskrive noe som er falskt, uærlig eller bedragersk. Det kan for eksempel referere til å jukse på en prøve, jukse med tall eller generelt sett å være uredelig.
avvikle • hilde • forfengelighet • adverb • hvite • samelue • didaktikk • stillhet • orddelingsfeil • rekvisita •