Betydningen av ordet “Hullabalu”
Ordet hullabaloo på norsk kan oversettes til bråk eller oppstyr. Det refererer til støy eller uro, gjerne i forbindelse med en travel eller kaotisk situasjon. Ordet kan også brukes i en mer humoristisk sammenheng for å beskrive en livlig og festlig stemning.
Eksempler på bruk
- Hullabalu er et ord som brukes for å beskrive en livlig feststemning.
- Vi kunne høre alle hullabaluet fra nabolaget.
- Det ble et skikkelig hullabalu på kveldens fest.
- Barna laget et stort hullabalu under leken på lekeplassen.
- Det var hullabaluet på torget som vekket oppsikt.
- En god latter kan skape mye hullabalu.
- Det var et hullabalu av lyd og farger på karnevalet.
- Da hele gjengen møttes, ble det et skikkelig hullabalu.
- Fjorårets nyttårsfest endte i et skikkelig hullabalu.
- Det var umulig å ikke legge merke til hullabaluet som skjedde utenfor vinduet.
- På festivalen ble det et stort hullabalu da bandet gikk på scenen.
- Vi kunne høre hullabaluet allerede på lang avstand.
- God stemning og hullabalu hører sammen på en skikkelig fest.
- Gleden spredte seg gjennom hullabaluet som omfavnet alle.
- Det ble et øredøvende hullabalu da fyrverkeriet ble tent.
- Det var et herlig hullabalu av latter og glede på familieselskapet.
- Jubelen og hullabaluet kunne høres over hele byen da laget vant mesterskapet.
- Skoleavslutningen ble avsluttet med et stort hullabalu av ballonger og konfetti.
- Et lite hullabalu kan være akkurat det som trengs for å skape god stemning.
- Vennegjengen samlet seg og laget sitt eget lille hullabalu på stranden.
Synonymer
- Husabais: Støy og bråk, ofte i festlig sammenheng.
- Rabalder: Høylytt og kaotisk oppstyr eller uro.
- Kavalkade: En fargerik og livlig begivenhet eller opptreden.
- Røre: En situasjon eller hendelse som vekker oppmerksomhet og engasjement.
- Bråk: Støyende og uroende aktivitet eller oppstandelse.
Antonymer
- Roen: Fravær av støy og uro.
- Stille: Manglende lyd og aktivitet.
- Harmoni: Balanse og fredelig sameksistens.
Etymologi
Ordet hullabaloo har blitt adoptert fra engelsk og brukes også på norsk. Ordet betyr bråk, oppstyr eller støyende aktivitet. Det er av uvist opphav, men antas å ha blitt dannet i Skottland på 1700-tallet. Hovedteorien er at det kan stamme fra et skotsk uttrykk for høye lyder eller forvirring.