Betydningen av ordet “Flanke”

Ordet flanke brukes vanligvis for å beskrive den siden eller kanten av en gjenstand eller et område. Det kan også referere til en strategisk posisjon på siden av en enhet, for eksempel i sport som fotball der en spiller angriper motstanderens flanke. Flanke kan også ha en militær betydning når det refererer til en sideseksjon av en hærstyrke.

Eksempler på bruk

  • Skaden var på venstre flanke.
  • Forsvaret ble angrepet fra høyre flanke.
  • Laget måtte endre taktikk for å beskytte flankene bedre.
  • Fienden prøvde å omringe oss ved å angripe flankene.
  • Han hadde sterke muskler i flankene.
  • Det er viktig å styrke flankene i forsvaret.
  • Angrepet kom fra uventet hold – fra nordflanke.
  • Hæren ble delt i to da flankene ble angrepet samtidig.
  • Gruppen hadde ansvaret for å dekke venstre flanke.
  • Bygningen hadde store vinduer på begge flankene.
  • Hele laget må være klar til å beskytte flankene i kamp.
  • Skogen dekket den høyre flanken og ga god beskyttelse.
  • Flankene på eksosen ble byttet ut for bedre ytelse.
  • Generals strategi var å angripe fiendens svakeste flanke.
  • De skjøt mot fiendens flanker for å splitte dem.
  • Kapasiteten til laget var å dekke begge flankene samtidig.
  • Speiderne ble sendt ut for å overvåke fiendens flanker.
  • Flankene på tidligere modell var for sårbare.
  • Forbannelsen konsentrerte seg om gårdens vestflanke.
  • Kartet viste fiendens posisjonering på venstre flanke.

Synonymer

  • Side: Den ytre delen av noe, spesielt kroppen.
  • Flankere: Å omgi fra siden, spesielt i militær sammenheng.
  • Vingel: Siden av et skip.

Antonymer

  • Midt: Midt betegner midtpunktet eller sentrum av noe.
  • Front: Front er forsiden eller fremre del av noe.
  • Lengde: Lengde betegner avstanden fra start til slutt.
  • Senter: Senter er midten eller midtpunktet av noe.
  • Innvendig: Innvendig betegner på innsiden av noe.
  • Kjerne: Kjerne er den sentrale delen av noe.
  • Frontal: Frontal er noe som angår eller hører til forsiden av noe.

Etymologi

Ordet flanke i norsk kommer opprinnelig fra det gammelfranske ordet flanc, som betyr side. På norsk brukes flanke vanligvis for å beskrive siden av kroppen eller dyret, men det kan også referere til en persons posisjon i forhold til et annet objekt eller en gruppe. Ordet kan også brukes i sammenhenger som involverer taktiske manøvrer, for eksempel flankeangrep.

kulomfattendeklumpavviklespesiellmonter