Betydningen av ordet “Briljere”
Ordet briljere betyr å utmerke seg eller gjøre noe på en imponerende måte. Det kan også referere til å skinne eller skinne på en spesiell måte. Ordet brukes ofte for å beskrive noen som gjør noe svært godt eller imponerende.
Eksempler på bruk
- Han briljerte på scenen med sitt fantastiske skuespill.
- Hun briljerer i matlaging og lager de mest fantastiske retter.
- Elevene briljerte med sine kreative presentasjoner på skolen.
- Idrettsutøveren briljerte under mesterskapet og vant gull.
- Han briljerte med sin kunnskap om emnet under foredraget.
- Kunstneren har en unik evne til å briljere med farger og former.
- Hun briljerer som leder og inspirerer sine ansatte til å yte sitt beste.
- Sopranosangerinnen briljerer med sine høye toner og klarhet.
- Du briljerer i å løse kompliserte oppgaver på jobben.
- Han briljerer på pianoet og trollbinder publikum med sitt spill.
- Skuespilleren fortsatte å briljere gjennom hele forestillingen.
- Hun briljerer som forfatter med sine gripende fortellinger.
- Med sin unike stil og kreativitet, briljerer hun i moteverdenen.
- Selskapet briljerer på markedet med sine innovative produkter.
- Han har en naturlig evne til å briljere i sosiale sammenhenger.
- Kokken briljerer på kjøkkenet og skaper gastronomiske mesterverk.
- Musikeren briljerer med sitt talent og lidenskap for musikken.
- Kunstløperen briljerer på isen med sine imponerende piruetter.
- Med sitt skuespill briljerer skuespillerinnen og berører publikum.
- Hun briljerer som coach og hjelper andre med å nå sitt potensial.
Synonymer
- Imponere: Å vekke beundring eller respekt gjennom en enestående prestasjon eller oppførsel.
- Eksellere: Å utmerke seg, gjøre det eksepsjonelt bra.
- Skille seg ut: Å framstå som særlig god eller talentfull sammenlignet med andre.
- Fremstå: Å gi et sterkt og positivt inntrykk, spesielt i forhold til andre.
Antonymer
- Feile: Å mislykkes eller gjøre noe galt.
- Underprestere: Å ikke oppnå forventet resultat eller prestasjonsnivå.
- Skuffe: Å ikke innfri forventninger eller skape skuffelse.
Etymologi
Ordet briljere har sin opprinnelse fra det franske ordet briller, som betyr å skinne eller glitre. På norsk brukes briljere vanligvis for å beskrive noen som presterer svært godt eller utmerker seg i en bestemt situasjon eller sammenheng. Det kan for eksempel referere til å gjøre en imponerende prestasjon eller vise frem en spesiell ferdighet.
lineup • soma • stillhet • firkantet • basisk • orografi • fornorskningspolitikk • offline • asosial •